Etablerere med drømmeprosjekter har fått nye finansieringsmuligheter. Rotem Shneor er ekspert på Crowdfunding – eller folkefinansiering – og på Energetics 2019 tidligere i mai delte han sine erfaringer.

Rotem Shneor er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og akademisk direktør for universitetets Senter for entreprenørskap. Han har ledet Nordisk Crowdfunding Alliance siden 2014 og har også vært assisterende forker ved Cambridge Universitys senter for alternativ finansiering.


- For etablerere med flerkulturell bakgrunn gir folkefinansiering både fordeler og utfordringer, presiserer han og kobler fordelene til bredere tenkning og forståelse av mulighetene i markedet.


- Basert på for eksempel erfaringer og kunnskap fra andre markeder. I tillegg har mange et internasjonalt nettverk som aktiverer tillit og støtte fra utlandet, og som kan være viktig for å trekke investeringer til Norge og promotere internasjonal handel med Norge, sier Shneor.

To sider av samme sak

- På den annen side kan etablerere med flerkulturell bakgrunn møte større utfordringer når det konkret kommer til å hente kapital. Mange har begrenset bakgrunn og historie i Norge, og derfor begrenset tilgang til innflytelsesrike nettverk og til kredit, forklarer Shneor. Han peker på at folkefinansiering er en demokratiserende kraft i finans- og kredit-markedet, og at det skaper nye muligheter både for ide-realisering og finansiering. - Informasjonsteknologi og digitale finansielle løsninger gjør det lettere å spre tilbudet og få finansiell støtte direkte fra markeder som inkluderer både forbrukerne og investorer, sier han.

Sterk vekst – men Norge henger etter

I 2015 ble samlet inn 100 millioner gjennom folkefinansiering, men bare en tiendedel av dette var i Europa. Sammen med flere europeiske land henger Norge etter.
- Finland er ledende blant de nordiske landene. Resultatet er at landet også tiltrekker seg utenlandsk kapital, sier Shneor og fortsetter: - Verdien av folkefinansiering dobler seg hvert år og er nå en voksende del av verdensøkonomien. At Norge henger etter skyldes først og fremst strenge reguleringer. Det er selvsagt viktig å beskytte folks rettigheter og å hindre misbruk, men det er også nødvendig å gjøre reglene mindre strenge, mener Rotem Shneor.

Fire forskjellige plattformer

Shneor skiller mellom fire ulike plattformer innen folkefinansiering:
· Belønning: Der brukeren får et produkt eller en belønning (for eksempel Kickstarter). · Egenkapital: Der brukeren får eie en del av firmaet, for eksempel i form av aksjer. · Bruker-til-bruker-lån: Når folk låner hverandre penger og får renter på lånesummen. · Donasjoner: Brukeren får ikke noe annet enn tilfredsstillelsen av å ha bidratt. – Når du støtter noen på Kickstarter, gjør du det fordi du virkelig vil hjelpe, eller fordi du liker produktet. Blant dem som investerer med egenkapital, finner du også flere som er ute etter å gjøre smarte investeringer, sier Shneor.

Norge har flere fordeler

Shneor tror det er flere grunner til at folkefinansiering ikke vokser like raskt i Norge som i mange andre land. Janteloven er èn grunn, kombinert med en kultur hvor folk ikke vil fremstå som aggressive selgere. Samtidig har Norge flere fordeler, mener han. – Det norske samfunnet er bygget på høy grad av tillit – og er et marked hvor folk har penger tilgjengelig for å investere. Dessuten er vi vant til dugnadstankegangen, og vi er storbrukere av internett og elektroniske transaksjoner. Vi har altså en rekke faktorer som jobber for oss, sier Shneor. Nordmenn investerte 205 millioner kroner i folkefinansieringsplattformer i fjor, og til tross for at Norge er som en miniatyr i Norden, poengterer Rotem Shneor at veksten er god; imponerende 118 prosent fra 2017.