Forskerne trekker fram flere årsaker til at kvinner med innvandrerbakgrunn har lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Les rapporten.
Utgitt: 12. november 2019
Folk er mest positivt innstilt til innvandrere.
Det er vanligere med positive enn negative holdninger til innvandrere. Syv av ti er for eksempel enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Generelt er unge, høyt utdannede og kvinner mest positive til innvandring.
Utgitt: 25. mars 2019
Arbeidsinnvandringen øker igjen
36 900 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2018 – en nedgang på 5 700 fra året før. Arbeidsinnvandringen økte derimot for første gang siden 2011.
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flest-innvandrer-pa-grunn-av-arbeid
Utgitt: 13. mai 2019
29 % er helt enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvhold
Utgitt/oppdatert: 17.desember 2018
Innvandrere etter innvandringsgrunn
https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn
Utgitt/oppdatert: 13.mai 2019
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef
Utgitt/oppdatert 5. mars 2019
Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere
Nærmere 423 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2018. Disse utgjorde 66,6 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20-66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 78,5 prosent.
Utgitt: 5. mars 2019
Hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å komme i jobb?
(SSB ANALYSE 2018/23: INNVANDRERE UTENFOR ARBEIDSMARKEDET)
Innvandrere har vanskeligere for å komme i arbeid enn resten av befolkningen, og en større andel innvandrere er dermed arbeidssøkende. Det er også mange som ikke er med i offentlige registre, slik at vi ikke kan følge dem i arbeidsmarkedet.
https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvorfor-er-det-vanskeligere-for-innvandrere-a-komme-i-jobb
Utgitt: 27. november 2018
På egne bein - Evaluering av et tiltak for innvandrere som vil starte egen bedrift
(FAFO rapport 2018:03) av Ragna Lillevik og Silje Sønsterudbråten
Innvandrerbefolkningen i Norge - IMDI
17 prosent av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn. De bor i alle landets kommuner, men det er klart flest i Oslo-området. På 2000-tallet har arbeid vært hovedårsaken til innvandring til Norge.
Sist oppdatert: 6. februar 2019
Finansieringsordninger for innvandreretablerere - IMDI
Norge trenger en nasjonal handlingsplan for mer entreprenørskap blant innvandrere, fastslår Nordlandsforskning i rapporten “Finansieringsordninger for innvandreretablerere - Identifisering og utvikling av gode modeller”.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2012/finansieringsordninger-for-innvandreretablerere/
Utgitt: 10. november 2015
Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering - IMDI
Arbeidet knyttet til sysselsetting av innvandrere går på tvers av ulike sektorer og beslutningsnivåer. I denne rapporten fra NIBR understrekes derfor behovet for samhandling og en tydeligere strategisk retning i dette arbeidet på regionalt nivå.
Utgitt: 11. februar 2016
Hvordan måle integrering?
For å forstå integrering, må en se på innvandreres integreringskapasitet, og økonomiske, politiske, sosiale og opplevde sider ved integreringen. Det framgår av en ny rapport Proba samfunnsanalyse har levert til IMDi.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2019/indikator-for-integrering/
Visualisering av innvandringsgrunner
Statistikken over innvandringsgrunn viser hvor mange ikke-nordiske innvandrere som har kommet til Norge. Innvandrere kommer for å jobbe, studere, få beskyttelse eller forenes med sine nærmeste. Klikk på linken for å se grafisk fremstilling.
Publisert av SSB 4 juni 2019
Innvandrere i Norge 2017
Statistisk sentralbyrå
Publikasjonen gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge. Ved å samle ulik statistikk er det presentert tidsserier som sier noe om utviklingen over tid innenfor forskjellige levekårsområder.
Publikasjonen inneholder tolv artikler som gjennom 2017 er blitt publisert på Statistisk sentralbyrås (SSB) nettside: https://www.ssb.no/innvandrere-i-norge/2017 . Publikasjonen foreligger også som pdf-fil.
Hvem som har skrevet artiklene og hvilke datakilder som er benyttet kommer fram i hver artikkel. Data er hentet fra både administrative registre og fra utvalgsundersøkelser. Statistikkene som er brukt i artiklene er laget av ulike fagseksjoner i SSB.
Statistisk sentralbyrå, 11. desember 2017.
Holdninger til innvandrere og innvandring 2017
Statistisk sentralbyrå
Holdningene til innvandrere og innvandring har beveget seg i innvandrervennlig retning siden forrige måling, i 2016. Det viser årets undersøkelse av «Holdninger til innvandrere og innvandring».
Les mer her: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/holdninger-til-innvandrere-og-innvandring-2017
Økt andel gründere blant innvandrerne
Statistisk sentralbyrå
I Norge har det fra 2009 til 2015 vært en økning i andelen innvandrere blant selvstendig næringsdrivende. Det er tydelige forskjeller mellom ulike grupper innvandrere: Østeuropeere har flest enkeltpersonforetak som har overlevd i minst fem år. Sterkest omsetningsvekst har foretak drevet av innvandrere fra Asia.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per 1.januar (2017)
Statistisk sentralbyrå
Ved inngangen til 2017 var 725 000 innvandrere og 159 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Den største økningen var blant innvandere fra Syria. Polakker er fortsatt den største innvandrergruppen med over 92 000 personer.
Samfunnsspeilet: Flyktninger i Norge (4/2016)
Statistisk sentralbyrå
SSBs siste nummer av samfunnsspeilet i 2016 var av tema flyktninger i Norge. Her kan det blant annet leses om mottak, integrering, arbeid, utdanning og valgdeltakelse.
Les mer
"Evaluation and Analysis of Good Practices in Promoting and Supporting Migrant Entrepreneurship" Guide book (2016)
EU Kommisjonen
EU kommisjonen har gjort en vurdering og analyse av best praksis modeller for immigrant entreprenørskap i Europa. I rapporten er Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) presentert som et av best praksis modellene (side 90). I tillegg til senteret blir organisasjoner fra Frankrike, Polen, Tyskland, Sveits, Spania, Portugal, Italia, Nederland, Danmark, Storbritannia og Serbia analysert.
"Arbeidsledighet blant innvandrere, registerbasert, 3.kvartal" (2016)
Statistikk sentralbyrå
Siden august 2015 har den registrete arbeidsledigheten blant innvandrere godt ned fra 7,5 prosent til 7,2 prosent. Ledigheten størst blant afrikanere med en ledighet på 11,9 prosent. En årsak til nedgangen i den registrerte ledigheten kommer av en økning av deltakere på arbeidsmarkedstiltak der antall deltakere har steget med 2 264.
"Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert 4.kvartal" (2015)
Statistisk sentralbyrå
Innvandrere fra EØS-området har en høyere sysselsettingen enn andre grupper. Dette skyldes blant annet at arbeidsinnvandringen for denne gruppen er svært utbredt. Dernest kom innvandrere fra Nord-Amerika og Oseana samt gruppen fra Øst-Europa utenom EU med rundt 62 prosent sysselsatte. Videre hadde gruppen fra Sør- og Mellom Amerika 60 prosent sysselsatte, Asia med 53 prosent og nederst lå Afrika med 40,7 prosent.
"Selvstendig næringsdrivende i Norge" (2016)
Leo Gründfeld et. al
Rapporten presenterer andelen selvstendig næringsdrivende i Norge og andelen innvandrere blant disse. Den viser at blant innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika og Asia er det mer vanlig å drive selvstendig. Blant innvandrere fra Øst-Europa, Sør-og Mellom-Amerika, og Afrika derimot er det lavere sannsynlighet for det.
“Integrering i Skandinavia” (2016)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Analysen tyder at integreringen i Norge går bra sammenlignet med andre skandinaviske land og gjennomsnittet i EU-landene. Sysselsetting- og inntektsnivået er høyere her til lands enn i de andre skandinaviske landene og EU. Analysen er basert på data fra OECD og Eurostat.
“Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrer- befolkningen” (2009)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i samfunnet med 28 tiltak for til sammen 400 millioner kroner. Disse tiltakene skal bidra til å hindre at det utvikler seg klasseskille der innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen forøvrig.
”Immigrant Small Business in Sweden: A Critical Review of the Development of A Research Field” (2004)
Slavnic Zoran
Denne studien tar for seg status på forskningsfeltet immigrantentreprenørskap i Sverige, og sammenlikner relasjonene mellom immigrantentreprenørskaps-forskning og generell entreprenørskapsforskning, samt immigrantentreprenørskaps-forskning i Sverige og internasjonalt.
”The limits and possibilities of ethnic entrepreneurship: The case of ICT firms in Sweden” (2006)
Jonathan M. Feldman
Studien undersøker muligheter og begrensinger for entisk entreprenørskap i den svenske IT-sektoren. Fokuset er på hvorfor og hvordan mennesker med immigrantbakgrunn blir en del av den teknologiske arbeidskraften. Forfatteren diskuterer hvordan etnisitet, diskriminering eller "outsider" statusen påvirker forretningsutvikling og om dette har noe påvirkning på ansettelsesprosessen.
”Diversity and Creativity as Seedbeds for Urban and Regional Dynamics” (2010)
Baycan-Levent et al.
Studien undersøker dynamikken av mangfold og kreativitet på forskjellige nivåer. Disse omfatter fra individuell til gruppe og samfunn, fra team eller organisasjon til by og regioner, samt fra forskjellige perspektiver som psyokologi, sosiologi og økonomi.
”Ethnicity and entrepreneurship” (1990)
Howard W. Aldrich & Roger Waldinger
Forfatterne undersøker ulike tilnærminger for å forklare etnisk virksomhet ved å ta i bruk et rammeverk. Rammeverket er basert på følgende tre dimensjoner: et etnisk gruppes tilgang på muligheter, karakteristikkene av en gruppe og emergent strategi.
”Promoting ethnic entrepreneurship in european cities (2011)
Rath J: Eurofound
Rapporten utgitt gjennom Eurofund går inn i hvordan et knippe europeiske byer jobber for å inkludere immigrantmiljøer inn i forretningsmiljøer, og for å fasilitere for entreprenørskap finansieringsmessig og gjennom å tilby kurs og rådgivning.
”Ethnic Entrepreneurship In OECD Countries: A Systematic Review of Performance Determinants Of Ethnic Ventures” (2013)
Mohiuddin Muhammad et al.
Forfatterne gjør en deskriptiv analyse av artikler som omhandler prestasjonene til etniske virksomheter i OECD land og deretter gjør de en dype undersøkelse av de determinantene som det har blitt fokusert på.
”Entrepreneurship as ethnic minority liberation” (2014)
Trevor Jones & Monder Ram
Forfatterne undersøker til hvilken grad etnisk minoritetsentreprenørskap promoterer sosioøkonomiske forbedringer. Dette gjøres ved å se problemstillingen i lys av nyere teoretisk utvikling.
”Finansieringsordninger for innvandreretablerere- identifisering og utvikling og gode modeller” (2012)
Ljunggren, Elisabeth, Vinogradov Evgueni, Nordlandsforskning
For å møte behovene til finansiering som innvandreretablerere etterspør anbefales det tre ordninger; utvidelse av etablerertilskudd, utvidelse av NAVs tilbud om dag- eller arbeidsavklaringspenger i etableringsprosessen og utvidet ordning med mikrokredittlån.
”Immigrant entrepreneurship in Norway” (2008) Vinogradov, Evgueni
Evgueni Vinogradov
Denne doktoravhandlingen har til hensikt å fremskaffe mer kunnskap om immigrantentreprenørskap i Norge og teste ut de eksisterende teoriene som relateres til immigrantentreprenørskap. Avhandlingen utforsker hvorfor immigranters selskaper har lavere overlevelse de første fem årene, den utforsker brain drain, samt at den går inn på de etiske aspektene ved forskning på immigrantentreprenørskap.
"Immigrant Small Business in Sweden: A Critical Review of the Development of A Research Field" (2013)
Slavnic Zoran
Denne studien tar for seg status på forskningsfeltet immigrantentreprenørskap i Sverige, og sammenlikner relasjonene mellom immigrantentreprenørskaps-forskning og generell entreprenørskapsforskning, samt immigrantentreprenørskaps-forskningen i Sverige og internasjonalt.
“Integration through Entrepreneurship in Norway: Current Situation, Opportunities and Policy Implications” (2010)
Maris Miglans
Masteravhandlingen tar for seg sentral forskning innenfor temaet immigrantentreprenørskap i Norge og internasjonalt, og har også utviklet en modell som forklarer fenomenet. Oppgaven konkluderer med at immigrant entreprenørskap utløser kreativitet og innovasjon, og fører til økt integrering og livskvalitet blant immigranter.
”Etniske entreprenørers håndtering av barrierer” (2014)
Mina Mælum Norstrøm
Studien viser at ulike etniske gründere besitter og tar i bruk ulike ressurser. Ressursmobiliseringen for å overkomme barrierene avhenger av deres ressursmessige utgangspunkt. Håndteringen av barrierene eller det å forsøke å unngå dem har ført til at gründerne har utviklet både reaktive og proaktive responser. Disse responsene har sterk tilknytning til effectuation som beslutningslogikk.
"Immigrant entrepreneur start-up behaviour and reasoning: a reflective study of causation, effectuation and bricolage" (2013)
Kanan Mammadov
Forfatteren reflekterer over three forskeres syn på entreprenørskap; Baker & Nelson med
Bricolage, og Sarasvathy med causation og effectuation. Forskernes modeller blir sett i kontekst immigrantentreprenørskap.
"Entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder" (2007)
Knut Hidle, Winfried Ellingsen, Liv Mari Nesje, Arild Vangstad
Rapporten tar for seg betydningen av entreprenørskap blant etniske minoriteter på Agder.. Studien viser en variasjon i nettverkenes og migrasjonserfaringens betydning, og at migrasjonserfaringen i varierende grad trekkes inn i entreprenørskapet som en ressurs.
"Entreprenørskap blant innvandrere" (2009)
Enehaug Heidi, Gamperiene Migle og Osman Ali, Arbeidsforskningsinstitutt
Forfatterne har vurdert hvordan to ulike aktører som jobber med etableringsvirksomhet for innvandrere organiserer og driver sitt kurs- og veiledningstilbud Etableringsideene til kursdeltakerne viser at mange av disse dreier rundt samme akse – etableringer innen allerede innvandrerdominerte nisjer. I tillegg viser det seg at mange mangler relevante nettverk i etableringsprosessen.
"Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk". Meld. St. 30 (2015-2016)
Justis- og beredskapsdepartementet
Meldingen til Stortinget tar for seg migrasjonsbildet i Europa og Norge, og hvordan integreringspolitikk samt tiltak bør organiseres for at flere nyankomne innvandrere skal komme raskere ut i arbeid. Regjeringen ønsker at det legges til rette for slik etablerervirksomhet og som en del av denne ordningen gis det støtte til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping for å videreutvikle sin virksomhet som et nasjonalt kompetansesenter.
"Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia" AFI (2016)
Tatiana Maximova-mentzoni et. al
Rapporten viser at personer med innvandringsbakgrunn har lavere sannsynlighet for å få en stilling i akademia, sammenlignet med personer med majoritetsbakgrunn. Dette skyldes manglende nettverk og referanser, manglende eller ikke tilfredsstillende norskkunnskaper samt kultur og kontekstforståelse.
"Flyktninger raskt i arbeid" (2016)
NHO Arbeidslivspolitikk
Direktør for arbeidspolitikk i NHO Svein Oppegaard, Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og LOs første nestleder Tor-Arne Solbakken har signert en samarbeidserklæring som skal sikre flyktninger med riktig kompetanse et hurtigspor inn i arbeidslivet.