Immigrant entreprenørskap, innvandrerentreprenørskap, etnisk entreprenørskap, minoritetsentreprenørskap og flerkulturelt entreprenørskap er alle begreper som søker å dekke mer eller mindre samme fenomen. Det har vokst fram et eget fagområde og forskningsfelt som omhandler innvandrere og flerkulturelle som etablerer bedrifter. Norsk senter for flerkulturell verdiskaping skal bidra til økt fokus og kunnskap på området, med hensikten å mobilisere flerkulturelles ressurser og bidra til etableringen av innovative, vekstfokuserte bedrifter.

Hva er flerkulturelt entrepenørskap?

Innvandrerentreprenørskap eller flerkulturelle entreprenører en svært heterogen gruppe av mennesker med ulikt kjønn, opprinnelse, oppvekst, og dermed ulike immigrasjonshistorier, ressurser, interesser og personlighet. Det oppstår fort definisjonsmessige utfordringer når man snakker om ”immigrantentreprenørskap”, ” innvandrerentreprenørskap”, ” etnisk entreprenørskap”, eller” minoritetsentreprenørskap”. De ulike begrepene har med noe ulik tilnærming som hensikt å omfatte samme fenomen, - innvandrere og deres etterkommere som starter bedrift i et annet land enn fødelandet. En person som kom til Norge fra Somalia som to-åring kan forventes å ha andre forutsetninger for å etablerer bedrift enn for eksempel en nyankommet flyktning fra Syria har. Likevel kan også andregenerasjonsinnvandrere oppleve utfordringer både på arbeidsmarkedet og etablererfeltet.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping har valgt å bruke flerkulturelt entreprenørskap som begrep, da etter vår mening er begrepet mindre ekskluderende og kategoriserende. Den fokuserer på styrken ved å ha tilhørighet i flere kulturer og de ekstra ressursene man besitter som flerkulturell i dag. Definisjoner som søker å beskrive menneskers ulike kulturelle opphav endres stadig. Ulike lands immigrasjonshistorier er ulik, og definisjoner som brukes mye i England og USA kan ikke direkte overføres til Norge- et land med en relativt kort innvandringshistorie.

Hva skiller flerkulturelle entreprenører fra andre?

Det er mange likheter mellom flerkulturelt entreprenørskap og ordinær/majoritets entreprenørskap. Likevel er det noen faktorer som gjør at den flerkulturelle entreprenøren skiller seg ut fra majoritets entreprenøren. Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at selskaper etablert av innvandrere i Norge har lavere overlevelsesevne første fem leveår enn etablerte selskaper etablert generelt (SSB, 2012). Både norsk og internasjonal forskning viser også at innvandrere opplever større og flere barrierer når det kommer til etablering og utvikling av eget selskap.

Barrierer de møter er:

  • Vanskeligheter med å fremskaffe kapital i ulike faser, også etter etablering
  • Vanskeligheter med å få tilstrekkelig støtte i ulike faser
  • Vanskeligheter med å få tilgang på forretningsnettverk
  • Vanskeligheter med å forstå regelverket
  • Manglende kjennskap om ulike finansieringsordninger og urealistiske forventinger til kapitalframskaffing
  • Mangel på forretningskunnskap og norsk forretningskultur og praksis
  • Mindre kjent med markedssituasjon i form av kundebehov, konkurranse, samt etterspørsel og kunnskap.

Internasjonalt står innvandrere bak store teknologiselskaper som Tesla, Whatsapp, Google osv. Samtidig ser man at mange innvandrere i Norge står bak bedrifter i overetablerte bransjer som servering og rengjøring. Disse etableringene kjennetegnes ved at gründerne ofte ikke benytter sine ressurser, men etablerer i bransjer uten stort vekstpotensial der inngangsbarrierene er lave. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) rapporterte i 2009 at kombinasjonen av de ulike barrierene hindrer gründerne å utvikle forretningsidéer med høyere innovasjonsgrad som appellerer til større markeder utover egen etnisk gruppe. Dette kan føre til at mange innvandrere etablerer i såkalte ”innvandrerdominerte bransjer” med lite vekstmuligheter. For å utnytte potensialet og øke verdiskapingen i flerkulturelle etableringer er det viktig å fremskaffe ny kunnskap rundt flerkulturelle etableringer. Det er også behov for kapasitetsheving og utvikling av metodikk som mobiliserer flerkulturelles ressurser på en slik måte at ressursene kan tas i bruk i bedriftsetablering.

Hvorfor innvandrere har tendens til å starte selskaper kan forklares ut fra en rekke faktorer:

  • Vanskelig arbeidsmarked
  • Arbeidsledighet, overkvalifisering, eller midlertidige ansettelser
  • Diskriminering
  • Vanskeligheter med å innfri forventninger fra arbeidsplassen
  • Egne ambisjoner om å lykkes, være familiens stolthet
  • Kulturelle tradisjoner for selvsysselsetting
  • Risikovilje
  • Evne til å se samfunnet i nytt lys og ønske om medvirkning

Hvilke effekter har flerkulturell verdiskaping?

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping mener at det skaper verdier på flere nivåer når mennesker med flerkulturell bakgrunn etablerer bedrifter.

  • Nye bedrifter medfører økonomisk vekst og sysselsetting i seg selv.
  • Minske arbeidsledighet både i form av selvansettelse og at bedriftene skaper nye arbeidsplasser
  • Øke handelen mellom Norge og utlandet
  • Adressere nye behov og markeder
  • Introdusere nye produkter og innovasjon
  • Oppblomstring i stagnerte industrier eller bygder
  • Integrering